Program Giellavahkku 19.–25. oktober 2020

mánáid teáhter Buvrrovuonas ja Báttáris/

Teater for barnehagebarn i Burfjord og Badderen

Den fortelles på norsk av forfatter Beate Heide og på samisk av Berit Alette Mienna
Strømmes fra Tromsø bibliotek- og byarkiv mandag 19. oktober 2020 kl. 11.30-12.30

 

Nammalávlla handler om en isbjørnunge fra Grønland, Kallaalit Nunaat, som inuitene selv kaller
landet for. Isbjørnungen kommer vekk fra mammaen sin mens de vandrer mot havet. De skulle
på seljakt. Isbjørnungen roper fortvilet på mamma, men får ikke svar. Den er helt alene i isødet
og kjenner ikke navnet sitt, bare sin egen sang som mamma pleier å synge.

 

Beate Heide er forfatter og spesialpedagog med samiske røtter og bakgrunn fra Andøya i
Nordland. Hun har skrevet flere tospråklige bøker på norsk og nordsamisk for barn. Bøkene
handler om vanskelige og tabubelagte temaer som brukes for å åpne opp for samtaler med
barn.
Berit Alette Mienna er lærer, joiker og forteller. Hun vokste opp i en joike- og fortellerglad
samisk storfamilie i Jergul i Karasjok. Hun fikk inn med morsmelka samiske kulturtradisjoner
som hun nå videreformidler til barn, unge og voksne med glede og engasjement.

 

Muitaleaddjit: Girječálli Berit Heide muitala dárogillii ja Berit Alette Mienna muitala fas
sámegillii
Romssa girjerádju ja gávpotvuorká mánnodat golggotmánu
19.b. 2020 bie. 11.30-12.30

 

Nammalávlla lea Ruonáeanan jiekŋaguovžžačivgga birra, Kallaalit
Nunaat, nu go inuihtat iežatgohčodit báikki. Jiekŋaguovžžačivga láhppo
eatnistis eret jođidettiin áhpegáddáin juorjjuid bivdit.
Jiekŋaguovžačivga balus čuorvu eatnasis, muhto ii oktage vástit. Dat
iige dovdda iežas nama ja lea áibbas okto ávdin jieŋa nalde, dovdá
dušše iežas lávlaga maid eadni láve lávlut.

 

Bente Heide lea girječálli ja earenomášpedagoga geas lea sámi duogáš Ánddasullos Norlánddas.
Heidelea čállán máŋga guovttegielalaš mánáidgirjji sihke sámegillii ja dárogillii. Girjjit leat
váttes- jatabuáššiid birra vai rahpasit beassát hupmat mánáiguin fáttáid birra.
Berit Alette Mienna lea oahpaheaddji, juoigi ja muitaleaddji gii lea bájaššaddan
stuorabearrašisJergulis Kárášjogas gos leat juoigan ja iluin muitalan muitalusaid. Mienna lea
mánnán juo oahppán sámi kulturárbevieruid maid dál viidásit muitala mánáide, nuoraide ja
rávisolbmuide iluin ja áŋgirvuođain.

Sámi Nášunálateáhter Beaivváš čájeha Guollelihkku ja Jallas Stállu mánáide Ákšovuona mánáidgárddis ja skuvllas/Sámi Nášunálateáhter Beaivváš viser teater til barn ved oksfjord oppvekstsenter

Kruana jarkelimmie jïh bigkeme bïegkefaamoevierhkijste Nöörjesne leah sjyöhtehke teemah stoerre bieline laanteste jïh veartenistie. Giedtine akte vihkeles jïh jeatjahlaakan lahtestimmie digkiedimmesne, bïegkefaamoem dåarjoehtidh jallh vuastalidh, kruana jarkelimmiem dåarjoehtidh jallh vuastalidh. Saemien giedtie lea speejjeleguvvie dehtie kinesiske krijhtegievleste, mij rïektesvoeten jarngine åtnasovvi kinesiske dramatihkere Li Qianfusen universelle draamesne maanan bïjre, maam göökte nyjsenæjjah krievieh.

Maana gaskoeh krijhtegievlien sïjse bïejesåvva, aktene dïpmebaaletje heamturisnie gieriesvoeten bïjre, mij aaj lea stueriesvoeten, desperasjovnen jïh haeniesvoeten bïjre. Juktie gïeh raaktan bïegkem eekieh?

Giedtine – gïeh bïegkem eekieh? lea voestes vuesiehtimmie aktede triologijeste, gusnie gaajhkh leah dan kruana jarkelimmien bïjre. Vuesiehtimmie lea biehkie dehtie europejen kultuvreåejviestaarejaepeste, Bodø 2024.

Koronatsiehkien gaavhtan vaenebh tjaangemeleahpah doekesuvvieh goh sïejhme. Sijhtebe datnem juvnehtidh varke leahpah åestedh. Dejtie gaavnh Nordland Teateren gåetiesæjrosne (www.nordlandteater.no)

«Hils våre landsmenn og si at de må bygge Norge i kjærlighet.»

– Carl Johan Oftedahl

Det grønne skiftet og utbygging av vindkraftverk i Norge er aktuell tematikk som berører store deler av landet og verden. Giedtine betyr liksom et reingjerde på sørsamisk, og er en viktig og annerledes kommentar i debatten, for eller imot vindkraft, for eller imot det grønne skiftet. Det samiske reingjerdet er speilbildet av den kinesiske krittringen, som ble brukt som rettferdighetens brennpunkt i den kinesiske dramatikeren Li Qianfus universelle drama om barnet som to kvinner gjør krav på.

Barnet plasseres midt i krittringen, i et eldgammelt eventyr om kjærlighet, som også handler om hovmodighet, desperasjon og gjerrighet. For hvem er det egentlig som eier vinden?

Giedtine – hvem eier vinden? er første forestilling av en triologi, der alle omhandler det grønne skiftet. Forestillingen er en del av det europeiske kulturhovedstadsåret, Bodø 2024.

På grunn av situasjonen rundt korona er det lagt ut færre billetter enn vanlig. Vi vil anbefale deg å være raskt ut med å skaffe billetter. De finner du på Nordland Teaters hjemmeside (www.nordlandteater.no)

«Det finnes så mye elendighet i verden, skal vi ikke forsøke å lindre det, så godt vi kan?»

– Haitang, fra manus

VÅR FORESTILLING starter som et politisk folkemøte om vindkraftutbygging. Snart beveger vi oss over i en helt annen tid. Basert på det eldgamle kinesiske sagaen om krittsirkelen. En dramatisk historie om maktkamp og kjærlighet.

Giedtine – hvem eier vinden? er første forestilling av en triologi, der alle omhandler det grønne skiftet. Forestillingen er en del av det europeiske kulturhovedstadsåret, Bodø 2024.

På grunn av situasjonen rundt korona er det lagt ut færre billetter enn vanlig. Vi vil anbefale deg å være raskt ut med å skaffe billetter.

VARIGHET 150 min. inkl. pause

Arr.: Åarjelhsaemien Teatere As, Saemien sijte, Nordland Teater, Gïelem nastedh, Enhet for samisk språk og kultur

 

Filteret er tilgjengelig i hele Trøndelag i uke 43

Hamarøy bibliotek gleder seg over nye samiske oversettelsene av Donald Duck. I språkuka inviteres alle til å delta i en quiz om Donald Duck på lulesamisk. Quizen kan gjøres digitalt på nett eller fysisk på papir på bibliotekene på Drag og Oppeid. Lenke til quizen kommer på Hamarøy kommunes nettside fredag 16.10.

26. oktober trekkes vinnere av Donald-bladet på lulesamisk og norsk, og språkuka-kopper og t-skjorte. 

 

Isen smelter og vannet stiger i verdenshavene.

Ekstremvær, tørke, flom og skred.

Branner sprer seg ukontrollert.

Naturlige temperatursvingninger eller klimakrise?

I et forsøk på å stoppe denne utviklingen satser vi på fornybar og utslippsfri energi.

Vi bygger ut myrer, fjell, vassdrag og skoger.

DET GRØNNE SKIFTET og utbygging av vindkraftverk i Norge er aktuell tematikk som berører store deler av landet og verden. Giedtine betyr liksom et reingjerde på sørsamisk, og er en viktig og annerledes innlegg i debatten for eller imot vindkraft, for eller imot det grønne skiftet. Det samiske reingjerdet er speilbildet av den kinesiske krittsirkelen, som ble brukt som rettferdighetens brennpunkt i den kinesiske dramatikeren Li Qianfus universelle drama om barnet som to kvinner gjør krav på.

BARNET plasseres midt i krittringen, i et eldgammelt eventyr om kjærlighet, som også handler om hovmodighet, desperasjon og gjerrighet. For hvem er det egentlig som eier vinden?

-Det finnes så mye elendighet i verden, skal vi ikke forsøke å lindre det, så godt vi kan?

– Haitang, utdrag fra manus

VÅR FORESTILLING starter som et politisk folkemøte om vindkraftutbygging. Snart beveger vi oss over i en helt annen tid. Basert på det eldgamle kinesiske sagaen om krittsirkelen. En dramatisk historie om maktkamp og kjærlighet.

Giedtine – hvem eier vinden? er første forestilling av en triologi, der alle omhandler det grønne skiftet. Forestillingen er en del av det europeiske kulturhovedstadsåret, Bodø 2024.

På grunn av situasjonen rundt korona er det lagt ut færre billetter enn vanlig. Vi vil anbefale deg å være raskt ut med å skaffe billetter.

VARIGHET 150 min. inkl. pause

аывпывапр

Oslo Sámi Viessu

Lávvordaga golggotmánu 17. beaivve

 

Dii 15:00

2020 Giellavahku rahpan Guovllu- ja digitálaministtar
Linda Hofstad Helleland, Sámedikki ráđđelahtu
Mikkel Eskil og stivrajođiheaddji Per Olav Nymo bokte.

Dii 15:40

Oanehaš konsearta Kajsa
Sogn Baltoin

Dii 16:30

Girjealmmuheapmi  “The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of
Pride” , Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski.  Davvi Girji-lágádas
almmuha.

Digitála ovdanbuktin Outi Pieski ja Kristoffer Dolmen bokte, Sámi Dáiddaguovddáš

Dii 17.30 -24:00

 

Mállásat ja bára

 

Dii 20:00

 

Konsearta

Kajsa Balto – lávlun
Aleksander Sjølie – gitára
Karoline Bjørhei – rumbbut,
perkušuvdna

 

Vásttolaš lágideaddji Per Olav Nymo. Ferte
ovdagihtii dieđihit searvama, eanemusat 40 oasseváldi
doaluin.

Dieđit searvvat go olles
prográmmii vai vuosttaš oássái. Rahpan:vuosttaš oassi, konsearta: nubbi oassi

Registreren
šleađgaboasttain; per.nymo@cgi.com dahje
telefovnna bokte; 9138940 ovdal golggotmánu 16. beaivve dii 12.

 

Disdaga golggotmánu 20. beaivve

 

Dii 19:00-22:00

Álbmotčoahkkin gehččiide
politihkkariiguin ja Oslo suohkana ovddasteddjiin

 

            Fádda: Sámegiella gávppogis – vuordámušat Sámi
giellaguovddážii

 

Lágideaddji; Giellaguovddáš ja OSS, SFP, SSF

Buot dáhpáhuvvá sáles,
eanemusat 40 oasseváldi. Vásttolaš lágideaddji Per Olav Nymo registrere gussiid dađmielde
go bohtet.

 

Dii.19:00-22.00

Bára

Vásttolaš lágideaddji; Per Olav Nymo

 

Gaskavahkku golggotmánu 21.beaivve

Dii 17:00

Duodjekursa gos oahppá vuđđolaš duodje-doahpagiid
(bargolanjain)

Eanemusat
oasseváldi

Searvama
dieđiha lágideaddjái; Giellaguovddáš Risten Lango bokte, ristenl@yahoo.no

 

Sámi
giellačoagganeapmi sámegielkurssa oasseváldiide giellavuoddážis (bargolanjas)

Lágideaddji; giellaguovddáš, eanemusat 10 oasseváldi.

Vásttolaš
lágideaddji: Per Olav Nymo

 

Dii 18:00

Sámi
giellakafea sáles, logaldallan «Gákti/Kofta
som fortelling– Gákti dego muitalussan»
Liisa-Rávná Finbog bokte

 

Dii 20:00

Sámi
filbmaeahket

Egil
Pedersen ja Mikkel Gaup muitaleaba
ja čájeheaba oasáža filmmas
«Koftepolitet», (sáles).

Lágideaddji; Samefolkets parti/ Sámeálbmot bellodat (SFP)

Eanemusat 40 oasseváldi, vásttolaš
lágideaddji Per Olav Nymo
registrere gussiid go bohtet

 

Dii 19.00
-22.00

Bára

Vásttolaš lágideaddji Per Olav Nymo

 

  

Duorastat golggotmánu 22. beaivve

Dii 17:00

Duodjekursa gos oahppá vuđđolaš duodje-doahpagiid
(bargolanjain)

Eanemusat 10 oasseváldi.

Searvama
dieđiha lágideaddjái; Giellaguovddáš Risten Lango bokte, ristenl@yahoo.no

 

Dii 19:00

Lávdeságastallan fáttáin
sámi giellaarenat nuoraide

Elen
Krogh Ravna, Noereh, Erle Bårdsdatter Sæther, Saemien Studeenth Oslovisnie.

Lágideaddji; Samisk Sosialdemokratisk Forening (SSF)

ovttas Noereh, Saemien Studeenth Oslovisnie

Eanemusat 40 oasseváldi. Vásttolaš lágideaddji Per Olav
Nymo registrere gussiid dađi mielde
go bohtet

 

Bearjadaga golggománu 23. beaivve

Dii 18:00 -22.00

Bára ja
eaŋkilis guossoheapmi

Vásttolaš lágideaddji; Per Olav Nymo

 

Dii 18:00

Sáhkku
Cup

Logaldallan sáhkku-spealu birra, Mikkel Berg-Nordlie.

Enemusat 16 oasseváldit cupas. Loahppaspealus
oažžut vuoiti!

Lágideaddji; Oslo Sámiid Searvi (OSS)

Eanemusat 40 oasseváldi doaluin
Cupa-searvan
dieđihuvvo; Mikkel Berg-Nordli,  misha.berg@gmail.com  Tlf: 48114648
Dieđiheapmi doaluide sáddejuvvo lágideaddjái Tor Gunnar Nystad Mail; post@samer.no Tel; 91751470

Tamperes vuot veháš doapmalit sámi giellavahku áiggiid ovdii. Sis-Suoma Sámesearvi Bárbmu ovttasbarggus Arthouse Cinema Niagarain buktet davvisámegillii dubbejuvvon Chihiro ilmmiid gaskkas -filmma Tamperei.

Barnens rajd är ett uppskattat pedagogiskt material för barn i åldern 6–12 år. Genom leken lär de känna samisk kultur och hur den har formats. Barnen får praktiskt medverka i vardagens sysslor, gemenskapen i arbetet, leken och allvaret. Aktiviteter kan vara att hämta renar, packa pulkor, klövja renar, leda rajden, och sätta upp kåtan, flytta in och prova på hur de olika föremålen användes.

Barnens rajd omfattar två rajder som iscensätter en miljö fylld med föremål och redskap från den tid samerna fortfarande använde sig av renen för att förflytta sig mellan sommar- och vinterland. 14 renar och utrustning för två hushåll, fördelat i en vinterrajd och i en klövjerajd.

Barnens raid förmedlar en kulturhistoriskt kunskapsmiljö som återspeglar det samiska kulturarvet. Här ges möjlighet till praktiskt arbete och att i lekens form få kunskaper om det nomadiserande livet som en gång levts. Barnens raid kan öka förståelse för det traditionella hantverkets funktion, material och design och hur detta utformats i samklang med det samiska levnadssättet.

Vi har laget 3 plakater, en med tema farger, en med tall og en med været. Her er ord på lulesamisk med illustrasjoner til. Plakatene sendes ut til alle barnehager og småtrinnene i skolen i Bodø kommune. Vi vil også lage en ny ordning samiske språkbokser til utlån hos biblioteket. Boksene er ment for utlån til barnehager og skoler, og inneholder spill og opplegg som kan brukes og som er i samsvar med rammeplaner og læreplanmål. Sammen med plakatene sendes informasjon om utlånsboksene, språkuka og Stortmen sáme guovdásj.  

I sammenheng med plakatene vil vi også lage videoer som legges ut på youtube hvor man kan høre hvordan ordene på plakatene uttales. 

Gjennom Den kulturelle skolesekken får 7. trinn ved Røros skole produksjonen Lykkebeinet med Meerke Krihke Leine Bientie

• Elevene skal få en teoretisk innføring i de sørsamiske duedtie-tradisjonene

• Elevene får en teoretisk forklaring på hvordan de går
  frem for å lage tjiehtjeremåara

• Hver elev lager sin egen skisse, der de skal
  planlegge arbeidsprossessen

• Hver elev lager sin egen variant av tjiehtjeremåara

• Elevene jobber sammen for å lage en felles utstilling

 

 

Besøker barneskoler i hele Trøndelag fylke

Giellavahkku – Samisk språkuke er en felles dugnad for å synliggjøre og øke kunnskapen om de samiske språkene i hele samfunnet.

Samisk er en grunnstein i Nord-Troms, og vi finner det i alt fra fortellinger til stedsnavn. Gjennom samisk språkuke samarbeider Nord-Troms museum og Reisa nasjonalpark for å løfte fram samisk språk i natur og kultur.

Mandag- Boklansering

Tirsdag til Onsdag- Ismeningtur

Torsdag- Mánáid Ráidu

Duedtie: lage nøkkelringer av horn, media: samisk Barne-TV, smak: servering av reinskav i pitabrød, sang: samisk matsang for alle

Under Giellavhakko vil vi huse informasjons utstillingen om pitesamisk språk laget av Duoddara Rafé – Pitesamisk senter. Utstillingen forteller med tekst og bilder om pitesamisk språk, språkarbeidets historie og veien til normering som ble ferdigstilt i fjor. Den er plassert i inngangspartiet innenfor hovedinngangen i Stormen bibliotek.

 

Vi starter prosessen med å skilte på lulesamisk i Stormen bibliotek. Prosessen starter med merking av alle hyller med kategorier for både barn og voksne. Denne merkingen og skiltingen vil starte under Giellavhakko, men vil forbi fast i biblioteket.

Nu firar vi Gïelevåhkoe/ Giällavahkkuo/ Giellavahkko/ Giellavahkko/ Giellavahkku -Samisk språkvecka 2020. Är ni med?

Samiskt språkcentrum arrangerar fem digitala språkkvällar, via Zoom meeting där samiska är kommunikationsspråket (ej tolkning). Vi samarbetar i detta fall med Medborgarskolan i Lycksele. Kvällarna har olika innehåll och din aktiva medverkan är välkommen. Anmäl er till Medborgarskolan Lycksele www.medborgarskolan.se sökord sapmi, där kan man välja vilken av föreläsningarna man vill anmäla sig till. Medborgarskolan ger er instruktioner och hjälper oss med uppkoppling den aktuella kvällen.

PROGRAM

Måndag 19/10 16:30- 18:00 blir det digital pitesamisk ”berättarkväll” med Peter Steggo och Inger Fjällås, digitalt samt fysiskt på lärcentra i Árjepluovve.

Måndag 19:00-20:00 blir det digital lulesamisk språkkväll där vi får lyssna på systrarna Kuoljok AnnMaj och Anette som berättar om ”Minnen från Stora Lulevatten och Tjieŋalluokta”.

Tisdag 20/10 18:30- 20:00 digital sydsamisk språkkväll. Anna Sofie Bull Kuhmunen berättar om sin bok “En annan väntan : Adoption i Saepmie – Sameland /Jeatjah vuertiemisnie : Adopsjovne Saepmesne.”

Onsdag 21/10 19:00-20:30 blir det digital umesamisk språkkväll med Sophia Rehnfjell och överraskningar.

Torsdag 22/10 18:30-19.30 blir det digital nordsamisk språkkväll där vi får lyssna på John E Utsi och Sofia Baer som berättar om Mikkel Utsis flyttning till Skottland och den nuvarande verksamheten i Cairngorm national park.

Vi önskar att de samiska språken skall höras, synas och användas hela veckan! Använd gärna dessa hashtags på sociala medier.

#giellavahkku2020

#giellavahkko2020

#giällavahkkuo2020

#gïelevåhkoe2020

Vi er så heldige å ha flere synlige infoskjermer i Stormen bibliotek, både inne i bygget og på utsiden. Under Giellavhakko kjører vi kampanjen Dagens lulesamiske ord på både info-skjermer og sosiale medier, med et nytt ord hver dag. Dette enkle språktiltaket og synliggjøringsprosjektet vil vi fortsette med også etter Giellavahkko, da med et ukentlig ord, og med muligheter for å inkludere flere samiske språk. 

Juohke beaivvi ođđa gilvu Facebookas. Gilvvus mii bohciidit gielalaš mokta nu ahte ihtet nu olu sánit go vejolaš kommentárafeltii,
seammás go mii hástit olbmuid luonddu- ja šládjamáhtuid. Sihke eatnigielagat ja
earát hástaluvvojit maiddái geavahit veahkkeneavvuid mat lea linkejuvvon posttain,
ja nu soitet oahppat ođđa sániid.

Ny konkurranse hver dag. Konkurransen
skal vekke språkglede og få fram mange naturord i kommentarfeltet, samtidig som
vi utfordrer folks natur- og artskunnskaper. Både morsmålstalere og andre
oppfordres til å benytte hjelpemidlene som er linket i posten, og lære nye
ord.  Vuođđojurdda/Grunntanke:

Duedtie: lage nøkkelringer av horn, media: samisk Barne-TV, smak: servering av reinskav i pitabrød, sang: samisk matsang for alle

NORSK:

Alta Museum – World Heritage Rock Art Centre har en midlertidig utstilling “Du skal ikke leite lenge før komagtuppan stikk fram” i forbindelse med den samiske språkuka i Alta.

Denne utstillingen er produsert av Álttá Sámi Giellaguovddáš /Alta Samiske Språksenter ved Dagrun Sarak Sara, i samarbeid med Uit Norges Arktiske Universitet ved Beate Bursta.

Om utstillingen:

Stadig flere oppdager at det i deres familiebakgrunn finnes samiske historier. I samiske områder i fjordene og på kysten har slike historier vært omspunnet av taushet og skam. Denne utstillingen viser fragmenter av livet i disse områdene slik de fremstår i museumsarkiv og private fotoalbum. Den viser utviklingen fra skam og taushet til dagens samfunn hvor man igjen kan snakke høyt om samisk familiehistorie og åpent vise sin samiske identitet

SÁMEGILLII:

Álttá museas sáhtát dál oaidnit gaskaboddosaš čájáhusa “It dárbbaš ohcat guhká ovdalgo gámanjunit ihtet”. Dát čájáhus lea oassi Álttá sámi giellavahkkus.

Álttá Sámi Giellaguovddáš, Dagrun Sarak Sara bokte, ja UiT, Beate Bursta bokte leaba buvttadan čájáhusa.

Álttá sámi giellaguovddáš almmuha ođđa ruovttusiiddu.

Alta samiske språksenter lanserer ny hjemmeside.

 

 

Alle innvendige skilt på Hamarøy bibliotek, fra bokhyller til selvbetjent utlån, blir tospråklige på norsk og lulesamisk. I samarbeid med Knut Hamsun videregående skole og Nordland fylkesbibliotek har Hamarøy bibliotek oversatt nødvendige bibliotek-termer til lulesamisk. Skiltingen kommer opp i anledning Giellavakkho – Samisk språkuke og vil være et permanent tilskudd til å løfte samisk språk i bibliotekene. 

Lea dehálaš ahte mánát ohppet sámegiela aktiiva stoahkama ja árbevirolaš doaimmaid bokte. Olgomuseas lágiduvvojit njoarasteapmi, stohkosat ja dolastallan. Museaviesus lea ofelastin ja quiz.

Elisabeth Meyer govvidan Kárášjot- servvodaga ja Kárášjot-olbmuid; olbmuid, báikkiid, ealáhusaid,  1940-logus. Finnmárkku filkkagirjerájus dahkan čájáhusa ovttasbargguin Kárenaš Giellaguovddážiin ja SVD Musea- ja historjásearvviin Kárášjogas.

Jens Martin Mienna er fra Kautokeino og har gitt ut en rekke bøker på nordsamisk for barn og
ungdom. I 2019 ga han ut første bok i en tospråklig serie for barn Nilla ja Ádegáhttu/Nilla og
Atekatt. Han er straks klar med tredje bok i serien. Den har Halloween som tema.

 

Nilla og Atekatt gjør seg klar for den store dagen da man skal kle seg ut og gå ifra hus til hus for
å spørre om godteri. Nilla har aldri gjort det, og Atekatt er ikke sikker på om han har gjort det,
men de har begge hørt om det. Det er litt skummelt, fordi det er mørkt og alle husene er
dekorert med ting som ser litt skumle ut. Kommer det til å gå bra, eller kan det være at de
kommer til å møte på et monster eller et spøkelse?

 

Jens Martin Mienna lea Guovdageainnus eret ja leat almmuhan máŋga girjji davvisámegilli
mánáide ja nuoraide. 2019:s almmuhii son vuosttaš girjji guovttegielat ráiddus mánáide, Nilla ja
Ádegáhttu/Nilla og Atekatt. Son hui fargga almmuha goalmmát girjji ráiddus. Das lea Halloween
fáddán.

 

Nilla ja Ategáhttu leaba ráhkkaneame beaivái go galgá gárvodit erenomáš gárvvuid ja mannat
anuheame njálgáid viesus vissui. Nilla ii leat goassege dahkat dan, ja Ádegáhttu gal ii leat sihkar
leago son dahkan nu, muhto soai leaba goappašagat gullan dan birra.Dat lea veahá issoras, go
lea seavdnjat ja olbmot leat heŋgen ilgadis dávviriid visuide. Boahtá go mannat bures, vai
deaivaba go stáluid ja gopmiid?
Foto: Lene Odegård Olsen
Siri Broch Johansen: Reivvet kommišuvdnii
Tana bibliotek mandag 19. Oktober 2020. kl. 18.00-19.00

Mii lea “indrefilet” sámegillii? Arval sáni min seaidnái Facebookas de leat mielde vuorbádeamis. Vuoiti almmuhuvvo golggotmánu 23. beaivvi. Lea buorre jos liikot ja juogát dán gilvvu facebookas; https://www.facebook.com/finnmarkrein/

Konkurranse- vinn en Finnmark Rein-jakke!

Uke 43 er det samisk språkuke og vi ønsker å fokusere på samisk ved å arrangere en konkurranse;

Hva er indrefilet på samisk?

Skriv ditt forslag på Facebookveggen vår og du er med på trekningen av en Finnmark Rein-jakke. Vinneren trekkes fredag 23.oktober. Lik og Del konkurransen på Facebook! https://www.facebook.com/finnmarkrein/

 

*Bures boahtin* Unjárgga gieldda giellavahku rahpandoaluide.
– Sátnejođiheaddji leahkku giellavahku tii. 11:00 Isak Saba guovddážis.
– Stuorravuona kapeallasearvi guossuha lunšša.
– Isak Saba guovddáš guossuha káfe ja gáhku.
– Inger Katrine Juuso ja Kim-Erling Methi Johansen muitaleaba luohteprošeavttas, mainna leaba bargamin. Várjjat luođit gullogohtet.
– Vásit live musihka Inkeri Laitinen ja Kim-Erling Methi Johansen bokte.
– Mai Britt Utsi buktá ovdan Várjjat luđiid erenoamášvuođa iežas logaldallamis “Várjjad luođit Várggáid lennis Rissebávtái”.
– Annukka Hirsvavuopio-Laiti čuvge ges árbevirolaš luođi mearkkašumi ođđaáigásaš musihkas iežas logaldallamis “Árbevirolaš luohti ja ođđa sámemusihkka”.
– Rábas lávdi, rohttet don ge luođi!
Dieđiheapmi: isaksabasenteret@nesseby.kommune.no, čális iežat náma ja tlf. nummira.
Sadji 25 olbmui.

*Velkommen* til åpningsarrangementet av samisk språkuke i Nesseby kommune.
– Ordfører åpner språkuken kl. 11:00 på Isak Saba senteret.
– Karlebotn kapellforening tilbyr lunsj.
– Isak Saba senteret serverer kaffe og kake.
– Inger Katrine Juuso og Kim-Erling Methi Johansen presenterer joikeprosjektet de jobber med. Varangerjoikene samles.
– Opplev live musikk ved Inkeri Laitinen og Kim-Erling Methi Johansen.
– Mai Britt Utsi løfter frem Varangerjoikenes særpreg i hennes foredrag «Varangerjoikene fra Vardø til Grasbakken».
– Annukka Hirsvavuopio Laiti forteller hva tradisjonell joik har betydd for ny moderne musikk i hennes foredrag «Tradisjonell joik og ny samisk musikk».
– Åpen scene, ta en joik!
Påmelding: isaksabasenteret@nesseby.kommune.no, skriv navn og tlf. nummeret ditt.
Plass til 25 deltakere.

Den fortelles på norsk av forfatter Beate Heide og på samisk av Berit Alette Mienna
Strømmes fra Tromsø bibliotek- og byarkiv mandag 19. oktober 2020 kl. 11.30-12.30

 

Nammalávlla handler om en isbjørnunge fra Grønland, Kallaalit Nunaat, som inuitene selv kaller
landet for. Isbjørnungen kommer vekk fra mammaen sin mens de vandrer mot havet. De skulle
på seljakt. Isbjørnungen roper fortvilet på mamma, men får ikke svar. Den er helt alene i isødet
og kjenner ikke navnet sitt, bare sin egen sang som mamma pleier å synge.

 

Beate Heide er forfatter og spesialpedagog med samiske røtter og bakgrunn fra Andøya i
Nordland. Hun har skrevet flere tospråklige bøker på norsk og nordsamisk for barn. Bøkene
handler om vanskelige og tabubelagte temaer som brukes for å åpne opp for samtaler med
barn.
Berit Alette Mienna er lærer, joiker og forteller. Hun vokste opp i en joike- og fortellerglad
samisk storfamilie i Jergul i Karasjok. Hun fikk inn med morsmelka samiske kulturtradisjoner
som hun nå videreformidler til barn, unge og voksne med glede og engasjement.

 

Muitaleaddjit: Girječálli Berit Heide muitala dárogillii ja Berit Alette Mienna muitala fas
sámegillii
Romssa girjerádju ja gávpotvuorká mánnodat golggotmánu
19.b. 2020 bie. 11.30-12.30

 

Nammalávlla lea Ruonáeanan jiekŋaguovžžačivgga birra, Kallaalit
Nunaat, nu go inuihtat iežatgohčodit báikki. Jiekŋaguovžžačivga láhppo
eatnistis eret jođidettiin áhpegáddáin juorjjuid bivdit.
Jiekŋaguovžačivga balus čuorvu eatnasis, muhto ii oktage vástit. Dat
iige dovdda iežas nama ja lea áibbas okto ávdin jieŋa nalde, dovdá
dušše iežas lávlaga maid eadni láve lávlut.

 

Bente Heide lea girječálli ja earenomášpedagoga geas lea sámi duogáš Ánddasullos Norlánddas.
Heidelea čállán máŋga guovttegielalaš mánáidgirjji sihke sámegillii ja dárogillii. Girjjit leat
váttes- jatabuáššiid birra vai rahpasit beassát hupmat mánáiguin fáttáid birra.
Berit Alette Mienna lea oahpaheaddji, juoigi ja muitaleaddji gii lea bájaššaddan
stuorabearrašisJergulis Kárášjogas gos leat juoigan ja iluin muitalan muitalusaid. Mienna lea
mánnán juo oahppán sámi kulturárbevieruid maid dál viidásit muitala mánáide, nuoraide ja
rávisolbmuide iluin ja áŋgirvuođain.

Bovdet giellaságaide beaiveboradan-áigge, golbma beaivve maŋŋálagaid. Fáttát:

Vuosárgga 19.10.: Sámegiel girjjálašvuođa, mo dan ovddidit?
Iŋgos Máhte Iŋgá, Inga Ravna Eira rohtte álgosága

Maŋŋebárgga 20.10.: Báikkálaš kulturárbi – njálmmálaš giellamáhttu.

Seailo go kulturárbi giellamáhtu haga? Sámegielmáhtu ja -árvvu birra min birrasis.

Gaskavahku 21.10.: Kárenaš Giellaguovddáža doaimmat ja barggut – mo sámegiela árvvosmahttit.

Kampen om Alta: Aksjonen som skapte ny politisk virkelighet
Aud 2, mandag 19. oktober kl 12:00-13:00 på Høgskolen i Innlandet, campus Hamar

Mjøsa og Omegn sameforening / Mjøsan Dajve Samien Siebrie har arrangementer i språkuka / gieallavahku, uke 43. På Gjøvik mandag, Lillehammer onsdag og fredag avsluttes det hele sammen med Høgskolen Innlandet, lærerutdanningen . På alle tre stedene vil vi sette opp lavvo, natursti med språkkort på nord-, lule- og sør-samisk, lage smykker av reinshorn med språkbad, lage sørsamisk brød og lassokasting. Ordførere er invitert og noen har takket ja. Til Hamar kommer Sametingspresident Aili Keskitalo og NSR leder Runar Myrnes Balto og de  vil være med å avslutte språkuka sammen med oss.

Vår samarbeidspartner Sami Siida har matservering hver dag gjennom hele året.

Min ovttasbargoguoibmi “Sámi siida” guossoha mállásiid ja herskkuid juohke beaivvi olles jagi.

 

Åpningstider / Rahpanáiggit:

Mandag: 15.00- 21.00

Tirsdag: 15.00- 21.00

Onsdag: 15.00- 21.00

Torsdag: 15.00- 21.00

Fredag: 15.00- 24.00

Lørdag: 15.00- 24.00

Søndag: 15.00- 21.00

Dollavárri song lyrics written by Niillas Holmberg, music composed by Teea Aarnio and Jukka Backlund.

Video produced by Helsinki based production company Playart Productions; cinematography by Antti Kokkola, video script and art direction by Teea Aarnio. Video directed by Hedda Halinen.

 

* * *

 

Dollavárri video is the 2nd part of a music video trilogy; trilogy’s theme is nature connection and it’s a collaboration between Teea Aarnio and Playart Productions. Trilogy songs are from Aarnio’s upcoming debut album, album is a collaboration with music producer, musician Jukka Backlund.

 

* * *

 

Years ago, at Finnish National Theatre’s Lavaklubi, Aarnio met Holmberg at an event they were both performing at. When it was time to start making an album Aarnio contacted Holmberg relating to a composition draft she had made. Holmberg liked the composed music, and said he’d be happy to write the lyrics for it.

 

Aarnio doesn’t speak Northern Sami but adores the beautiful language. She learned the lyrics and the pronunciation by listening to Holmberg’s demo recording.

 

* * *

 

www.niillas.com

www.teeaaarnio.com

www.jukkab.com

www.playartproductions.com

 Mii ávvudit Giellavahkku hearvaságaiguin Guovdageainnu Lagasrádion.

Mánnodaga 19.10 beasat gullat Sámi allaskuvlla direktevrra Johan Ailo Kalstad gaskal dii. 16:30 ja dii. 17.00. 

Gaskavahkku 21.09 beasat fas gullat Sámekultuvrra ja girjjálašvuođa professora Harald Gaski gaskal dii. 16.30 ja dii. 17.00. 

Jus dus ii leat FM rádio, de sáhtát guldalit sáddaga interneahtas: https://glr.no/lyttesenter

 

SÁMEGILLII:
Beaivváš Sámi Našunála Teáhter boahtá Áltái čájálmasain “Guollelihkku”. Teáhterbihttá lea heivehuvvon mánáidgárddemánáide ja mánáidskuvllaohppiide.

Guollelihkku lea guliid máinnas ja ođđa ustitvuođa áican. Čájálmasas vuolgit máinnastan mátkkosteapmái Májjá ja su magihkalaš piáno mielde.

Lávdegiella: Davvisámegiella
Čálli/Šuoŋat: Marte Fjellheim Sarre
Neavttárat: Marte Fjellheim Sarre ja Eila Ballovara Varsi
Bagadalli: Rolf Degerlund

 

FUOMÁŠ! Teáhtečájálmassii ferte ovdagihtii dieđihit. Jus hálidat searvat, sáddes SMS-dieđu prošeaktajođiheaddjái Ina Marita Turi, tlf. 954 85 036.
Čális “Teáhter, máná nama/agi (jus váhnen galga searvat, de su nama maid)”. Ráddjejuvvon sajit: 25 pers.

 

Miellágideaddji: Álttá girjerájus

 

————————————————————————

NORSK:

Beaivváš Samisk Nasjonal Teater kommer til Alta med barneforestillingen “Fiskelykke”.

Maija er en omreisende pianist, som reiser fra plass til plass for å dele musikken sin med alle. Men noe går galt. Det ellers så trofaste pianoet slutter å fungere. Hvor ble musikken av? Og hvorfor forsvant den? På leting etter lyden kommer Maija på en fortelling om hvordan Lasse lurte en offerstein i søken etter fiske­lykke. Kanskje historien om Lasse kan hjelpe Maija med å få lyd i pianoet igjen?

 

Forestillinger er tilpasset for barnehagebarn og barneskoleelever.
Scenespråk: Nordsamisk
Forfatter: Marte Fjellheim Sarre
Skuespillere: Marte Fjellheim Sarre og Eila Ballovara Varsi
Instruktør: Rolf Degerlund

 

NB! Dette arrangementet krever påmelding! Hvis du ønsker å delta, send en SMS med teksten “Teater, navn/alder på barnet og evt. foresatt” til prosjektleder Ina Marita Turi, tlf. 954 85 036.
Begrenset med plasser: maks 25 stk.

Medarrangør: Alta bibliotek

 

Vi følger nasjonale retningslinjer for smitteverntiltak:

– Alta samiske språksenter er arrangør og har ansvar for gjesteliste med kontaktinformasjon. Denne lagres i ti dager.

– Personer som har symptomer på luftveisinfeksjon og som er i karantene/isolasjon skal ikke delta på aktiviteter.

– Håndhilsning, klemming og unødvendig fysisk kontakt unngås i den grad det er mulig. Det tilrettelegges for 1 meters avstand.

– God hånd- og hostehygiene. Alle skal sprite hendene ved ankomst, mellom ulike oppgaver og før spising. Vi har alkoholbasert desinfeksjon tilgjengelig hele tiden.

Lyst til å lære deg litt samisk?

Nybegynnerkurs for deg som har lyst til å lære noen ord og fraser på sørsamisk.

Kurs for ungdom fra ungdom!

Buerie båeteme/velkommen!

Kárášjoga Servodatviesus vuosárgga 19.10.20 ti 18-20.30.

-Dán áigge gákti – dušše čikŋabivttas?

-Vel go gávttis oaidná guđe guvlui gullá?

-Ollislaš sápmelaš easkka dalle go gávtti máhttá goarrut?

Duojár ja kulturguoddi Áilen Nigá Elle, Elle Marit Eira doallá álgosága ja bovde ságastallamii.

Sámegiel-dárogiel tulkon.

Samfunnshuset mandag 19.10.20 kl.18-20.30.

-Gákti (kofta) i dag – kun et stasplagg?

-Viser gákti fortsatt stedstilhørighet?

-Ikke fullverdig same før man kan gákti-søm?

Duodjiutøver og kulturbærer Elle Marit Eira innleder og inviterer til diskusjon.

Samisk-norsk tolking.

Bures boahtin! Velkommen!

Gålgådismáno 19.biejve kl.18-21sihtap tjoahkkit divna utmutjijt gudi berusta sámegielav ja jårggålimev, rubbmelasj tjåhkanibmáj Árranin.

Árran -julevsáme guovdásj ja Hábmera suohkan li ásadam prosjevtav “Julevsáme mánájgirje”.

 

Dán iehket lip oadtjum gielladiehtev Nora Fangel-Gustavson lågådallat «Vædtsaga jårggålimbargo hárráj».

Dát lågådallam le oasse prosjevtas, ja sihtap tjoahkkit divna utmutjijt gudi berusta sámegielav ja jårggålimev, rubbmelasj tjåhkanibmáj. Valla vájbi sjaddá aj mahttelis tjuovvot Teams:a baktu.

 

Nora Fangel-Gustavson lågådallá Teams:a baktu, valla sjaddá lågådallam, hárjjidusá ja juogosbarggo.

 

Sávadus sjaddá tjuovvolibme dán lågådallamis ådåjakmánon, gånnå aj Nora le tjoahken.

 

Ásadibme le nåvku.

——————————————————————————————————–

 

Mandag 19.oktober fra kl 18-21 ønsker vi å samle alle som interesserer seg for samisk språk og oversettelsesarbeid til et fysisk møte på Árran.

Árran- lulesamisk senter og Hábmera suohkan – Hamarøy kommune har gått sammen om prosjektet «Julevsáme mánájgirje».

 

Til denne kvelden har vi fått språkviter Nora Fangel-Gustavson til å forelese om «Verktøy for oversettelse».

 

Denne forelesningen er en del av prosjektet, og vi ønsker å samle alle som interesserer seg for samisk språk og oversettelsesarbeid. Vi ser helst at flest mulig møter fysisk, men vi kan også prøve å legge til rette for at andre kan delta via Teams.

 

Nora Fangel-Gustavson foreleser via Teams, men det vil bli både forelesning, øvelser og gruppearbeid.

 

Det er ønskelig med ei oppfølging av denne forelesningen i januar måned der også Nora deltar fysisk.

 

Arrangementet er gratis.

Siri Broch Johansen i samtale med Harald Gaski på nordsamisk

 

Tanaforfatteren Juho- Sire/Siri Broch Johansen har nylig gitt ut Reivvet kommišuvdnii/Brev til
kommisjonen som er en samling med 70 brev stilet til Sannhets- og forsoningskommisjonen.
De fleste brevene er dypt personlige tekster med Johansens tanker rundt fornorskningen og
holdninger til samer og de samiske språkene.
Hun har lært seg samisk som voksen og skriver i forordet: “Jeg skriver både på hjertespråket
mitt og på morsmålet mitt. Jeg vet alltid hvilket av dem jeg behersker best, og hvilket av dem
jeg elsker mest. Det er aldri det samme.”

 

Juho- Sire: Reivvet kommišuvdnii
Girječálli ságastallá Harald Gaski:n davvisámegillii.

 

Deanu girječálli Juho- Sire lea gieskat almmuhan girjji Reivvet
kommišuvdnii masa lea čohkken 70reive Duohtavuođaja
soabadankommišuvdnii. Eanáš dáin reivviin leat čiekŋalis persovnnalaš teavsttat Juho-Sire
jurdagat dáruiduhttima ja miellagáttot sápmelaččaid ja sámegielaid ektui.
Son oahpai sámegiella ollesolmmožin ja čállá ge ovdasánistis: «Čálán sihke iežan váibmogielain
ja iežan eatnigillii. Dieđán guđemučča hálddašan buoremusat,ja guđemučča ráhkistan
buoremusat. Ii leat gossige seamma».

SÁMEGILLII:

 

Álttá sámi giellaguovddáš lágida nuvttá diehppekurssa.

Lea duojár Máret Inger Gaup gii galga oahpahit duddjot dihpiid gápmagiidda.

 

Geasa: Buohkaide badjel 13 jagi.

Ráddjejuvvon sajit: 10 pers.

Giella: Sámegillii ja dárogillii.

Váldde mielde: Bastilis skárriid ja diehppeláiggiid.

Diehppeláiggi sáhtát diŋgot dáppe: https://www.gavpi.com/duodji—handarbeid/skalleband-duskegarn

 

Álttá sámi giellaguovddáš oastá diehppeláiggiid nuoraide gaskal 13-19 jagi.

FUOMÁŠ! Duodjekursii ferte ovdagihtii dieđihit. Jus hálidat searvat, sáddes SMS-dieđu prošeaktajođiheaddjái Ina Marita Turi, tlf. 954 85 036. Jus leat gaskal 13-19 jagi, čális vel agi ja makkár ivnni hálidat dihpiide.

————————————————————————

 

NORSK:

 

Alta Samiske Språksenter arrangerer gratis duskekurs med kursholder Maret Inger Gaup. Lær å lage dusker til skaller/komager (Kero-sko).

 

Målgruppe: 13 år og oppover

Begrenset med plasser: maks 10 stk.

Språk: Samisk og norsk

Ta med: Kvasse sakser og duskegarn. Duskegarn kan bestilles her:

https://www.gavpi.com/duodji—handarbeid/skalleband-duskegarn

 

Ungdom mellom 13-19 år trenger ikke å kjøpe/ ta med duskegarn da Alta samiske språksenter dekker kursmaterialet for ungdom.

NB! Dette arrangementet krever påmelding! Hvis du ønsker å delta, send SMS til prosjektleder Ina Marita Turi, tlf. 954 85 036. Dersom du er mellom 13-19 år, skriv også alder og hvilke farger du ønsker på duskene.

Corona-
dilli geahčil ferte son gii áigo oassálastit diŋgot nuvttá billjeáhta
https://www.verdensteatret.no nu ahte mii nákcat čuovvot eiseválddiid
mearriduvvon njuolggadusaid oasálastilogu ektui

Bievnieh / Anmäl dig på

Tlf 45618350

Epost Ansgar.kleven@helgelandmuseum.no

Vi holder en åpen arena for å lytte til lulesamisk høytlesning. Du er velkommen til å ta med deg strikketøy eller annen lett duodje hvis du ønsker det. Vi vil lese fra en lulesamisk bok og publikum får strikke, duodjuhit, slapper av, eller nyter en kopp kaffe eller te. Mat og drikke får man kjøpt i TUR kafé.

 

Det blir Gulldalit ja duodjuhit også neste mandag; 26. oktober. Årets siste Gulldalit ja duodjuhit blir mandag 23. november

 

OBS! Av smittevernhensyn er det begrenset antall plasser; vi har bare plass til 10 personer. Normale smittevernregler gjelder; kom når du er frisk, hold en meters avstand og vask/sprit hender ofte.

Stormen sáme guovdásj/Stormen samiske senter har laget et skoleopplegg for mellomtrinnet som inneholder læring både i og om samiske språk. Her får vi bli kjent med de samiske språkene; det at det finnes mange ulike samiske språk, vi får lære noen ord og se på både likheter og forskjeller mellom nord-, lule-, og sørsamisk, og norsk. Vi avslutter med en quiz, hvor barna får vise hva de har lært. 

 

Opplegget vil kjøres for påmeldte klasser ila. Giellavahkko, men vi jobber med å tilby det som et fast opplegg som klasser kan bestille når de besøker Stormen bibliotek. 

Oahpa giela duddjodettin – Å lære språk og håndverk samtidig.

Vi stiller ut Nordland teaters illustrasjoner av kostymene laget til forestillingen Gïedtine – hvem eier vinden? i Gata på Stormen bibliotek. Illustrasjonene er laget av scenograf og kostymedesigner Peter Holm. 

 

Gïedtine – Hvem eier vinden? settes opp på Rognan Kulturhus 23. oktober, og på Stormen konserthus 24. og 25 oktober. 

Muitalusboddu smávvadási ohppiide. Mánát besset gullat muitalusa stálu birra. Muitalusat muitaluvvot árrangáttis. Kahoot gaskadási ja nuoraidskuvlla ohppiide. Miellagiddevaš- ja fáktá jearaldagat.

 

Eventyrstund for småskoletrinnet. Elevene får høre eventyr om Stalloen samtidig som de sitter på reinskinn rundt en árran (bålplass). Kahoot for mellom- og ungdomstrinnet, med både “funfacts” og viktige tema.

Sámi
allaskuvla lágida Sámi girjjálašvuođa ja juoiganseminára Giellavahkku
oktavuođas. Sámi girječállit muitalit ilolaš ja hástaleaddji proseassaid birra
ja lohket divttaid ja teakstabihtážiid. Semináras leat maiddái luohteságastallamat
ja juoigan. Luođit mat bohtet go juoigit gávnnadit ja ožžot juoigansaji. Čállima
ja juoigama rikkis gáldun lea giella, giella mainna mii gulahallat sihke
čálalaččat ja njálmmálaččat.

 

 

Prográmma:

 

 

Čálalaš
girjjálašvuohta, sámi girječállit dii. 10.00 – 12.15:

·
Dii. 10.00 – 10.00: Bures boahtin, lektor Hanna Mattila

·
Dii. 10.05 – 10.30: Girječálli Rawdna Carita Eira lohká divttaid
ruohta muzetbeallji ruohta girjjistis ja muitala maid oanehaččat čájálmasčállima
birra

·
Dii. 10.30- 11.00: Girječálli Niillas Holmberg lohká divttaid
Juolgevuođđu diktagirjjis ja muitala diktačállima birra (neahttalogaldallan)

·
Dii. 11.00 – 11.10: Bottoš

·
Dii. 11.10 – 11.40: Girječálli Kirstte Paltto muitala girječállima
proseassain ja su máŋggalágan girječállinprošeavttain guhkes áiggi čađa
(neahttaságastallan)

·
Dii. 11.40– 12.15: Girječálli Inger Mari Aikio lohká divttaid
Máilmmis dása diktagirjjistis ja vel eará divttaid, ja muitala diktačállima
birra (neahttalogaldallan)

·
Dii. 12.15 -13.00: Boradeapmi ja gáffe Sámi allaskuvlla kantiinnas         

 

 

Njálmmálaš
girjjálašvuohta, sámi juoigit:

Dii.
13:00 – 15:00: Juoigit Bella, Ante Niillas Bongo ja Ánte Mihkkal Gaup juiget ja muitalit luđiid birra.

Sullii dii. 14.00 – 14.10: Smávva bottoš šaddá gaskii

Dii.
14.50-15.00: Lektor Mai Britt Utsi loahpaha seminára

 

 

Zoom-liŋkka almmuhuvvo fargga.